Bakgrunn
«Klea i Troms» er et prosjekt satt i gang av Troms Fylkeshusflidslag med midler fra Troms Fylkeskommune. Prosjektgruppen består nå av Lillian Magnussen, Karin Lind og husflidskonsulent Petra-Mari Linaker.
«Klea i Troms» er et prosjekt satt i gang av Troms Fylkeshusflidslag med midler fra Troms Fylkeskommune. Prosjektgruppen består nå av Lillian Magnussen, Karin Lind og husflidskonsulent Petra-Mari Linaker.
Mål for prosjektgruppa:
• Gi grunnlag for økt kunnskap om kulturhistoria i Troms
• Gi bedre grunnlag for videreføring av handverks- og husflidstradisjoner
• Gi bedre regionalkunnskap for kostymeproduksjon. Gi inspirasjonsgrunnlag for kunsthandverkere og designere
• Gi eierne mer kunnskap og bevissthet om verdien av plagga og formidle kunnskap om strategier for bevaring
• Gi grunnlag for økt kunnskap om kulturhistoria i Troms
• Gi bedre grunnlag for videreføring av handverks- og husflidstradisjoner
• Gi bedre regionalkunnskap for kostymeproduksjon. Gi inspirasjonsgrunnlag for kunsthandverkere og designere
• Gi eierne mer kunnskap og bevissthet om verdien av plagga og formidle kunnskap om strategier for bevaring
Om registrering av klea i Troms
Skrevet av Lill Karin Nyland.
Skrevet av Lill Karin Nyland.
«Et slitt stykke tøy, krøllete og frynsete. En gang en varmende strømpe for en ung kvinne, nå tilsynelatende verdiløst skrot? Ikke for prosjektleder Lillian Magnussen i prosjektet Registrering av klea i Troms. Siden 2011 har prosjektet, som eies av Troms fylkeshusflidslag, samlet og registrert klær av alle slag, samt tilbehør som smykker, belter, luer, sko.
– Museene har satset mye på registrering og bevaring av gjenstander, hus, båter, ting og tang. Men tekstiler har man lite av, samtidig som at klær sier oss mye om våre forfedres historie, sier Lillian Magnussen.»
– Museene har satset mye på registrering og bevaring av gjenstander, hus, båter, ting og tang. Men tekstiler har man lite av, samtidig som at klær sier oss mye om våre forfedres historie, sier Lillian Magnussen.»
«– Det er viktig å understreke at vi ikke skal beholde klærne. Vi skriver detaljene om plagget inn på et skjema, og tar bilder og mål av det. Vi registrerer også så mye som mulig rundt hvem som eide plagget, altså bosted, alder, og om plagget har en spesiell historie knyttet til seg, forklarer Magnussen.
De tekstilkyndige i prosjektet ser også på måten klærne er sydd eller laget på.
– Handverket kan fortelle oss mye, særlig hvis plagget er riktig gammelt. Det gjenspeiler samfunnet, og hvordan folk levde. For eksempel vil plagg fra en fiskerbonde vise at man ikke hadde god råd. Tøyet ble sydd om til gjenbruk, og senere ble fillene brukt til matter, eller som isolasjon. Hver minste trevl ble brukt så lenge det gikk an.»
De tekstilkyndige i prosjektet ser også på måten klærne er sydd eller laget på.
– Handverket kan fortelle oss mye, særlig hvis plagget er riktig gammelt. Det gjenspeiler samfunnet, og hvordan folk levde. For eksempel vil plagg fra en fiskerbonde vise at man ikke hadde god råd. Tøyet ble sydd om til gjenbruk, og senere ble fillene brukt til matter, eller som isolasjon. Hver minste trevl ble brukt så lenge det gikk an.»
«– I prosjektet ønsker vi klær som er så gamle som mulig, helst fra før 1920, og ikke nyere enn 1950. Jo eldre, jo bedre, men vi registrerer også klær fra før krigen. Norsk Institutt for bunad og folkedrakt (NBF) tar en grundigere registrering av de eldste plaggene og legger disse ut på nettsiden digitaltmuseum.no.
Magnussen tror at noe av problemet med å få tak i mer klær, kan ligge i at folk kvier seg for å komme med plagg som er krøllete eller flekkete. Som regel er jo ikke det man finner i en pappeske på et loft helt nyvasket.
– Derfor er vi opptatt av å få fortrolighet med den som leverer plagget. Vil man ikke fortelle, eller at man ikke vet noe om plagget, er det jo ingen tvang. Men for oss tekstilinteresserte kan det likevel være gull verdt å få se.»
Magnussen tror at noe av problemet med å få tak i mer klær, kan ligge i at folk kvier seg for å komme med plagg som er krøllete eller flekkete. Som regel er jo ikke det man finner i en pappeske på et loft helt nyvasket.
– Derfor er vi opptatt av å få fortrolighet med den som leverer plagget. Vil man ikke fortelle, eller at man ikke vet noe om plagget, er det jo ingen tvang. Men for oss tekstilinteresserte kan det likevel være gull verdt å få se.»
Hele teksten kan leses på nettsidene til Norges Husflidslag: http://www.husflid.no/lokallag/troms/registrering_av_klea/gamle_klaer_forteller_vaar_historie
Registrering av klea i Ibestad
Registreringen blir å foregå på Ibestad kulturhus tirsdag 12.september klokken 15:00-19:00.
Registreringen blir å foregå på Ibestad kulturhus tirsdag 12.september klokken 15:00-19:00.
Folk oppfordres til å komme med klær, tilbehør eller foto. For eksempel klesplagg, sko, hatter, belter, fotografier av folk i gamle klær. Det er interessant å få fram flest mulig opplysninger om det som registreres. Selv om man vet lite om plaggene, er de interessante for ei registrering.
Registeringsgruppa ønsker at så mange som mulig melder at de kommer på forhånd, da vil de få en viss oversikt over hva de skal registrere. Man kan møte opp uten å ha varslet på forhånd, alle vil bli tatt i mot. For å melde at man kommer for registrering, ta kontakt med enhetsleder for kultur, Ingvild Johansen.
Kontaktinfo Ingvild Johansen:
E-post: ingvild.johansen@ibestad.kommune.no
Tlf.: 948 34 413
E-post: ingvild.johansen@ibestad.kommune.no
Tlf.: 948 34 413
Om det er noe man lurer på angående registreringen, ta kontakt med Petra-Mari Linaker.
Kontaktinfo Petra-Mari Linaker:
E-post: Petra.Mari@husflid.no
Tlf.: 480 22 627
Kontaktinfo Petra-Mari Linaker:
E-post: Petra.Mari@husflid.no
Tlf.: 480 22 627
Skjemaet som har vært brukt ved tidligere registreringer: Gjeldende juni 2012 skjema registrering av klea i Troms.docx 
