Landbrukseiendom

Dersom du ønsker å omdisponere jordbruksareal til annet formål, eller ønsker å dele landbrukseiendom, må du søke kommunen om godkjenning etter jordloven.

Dersom fradelingen også medfører omdisponeringen, kan det ikke gis godkjenning for deling uten at det er gitt godkjenning til omdisponering.

Eksempler på omdisponering kan være:

• oppføre bygning (kan også gjelde for driftsbygninger i landbruket, avklar med oss)
• opprette parkeringsplass
• massedeponi (også midlertidig)
  

Eksempler på fradeling kan være:

• fradeling av hele teiger eller bruksnumre (landbrukseiendommen kan bestå av flere teiger eller bruksnumre)
• fradeling av tomt til bolig, fritidsbolig eller naust
• fradeling av tilleggsjord som skal legges til en annen landbrukseiendom

Omdisponering er i utgangspunktet forbudt og kan kun innvilges i særlige tilfeller. Dette fordi jordbruksareal er en ikke-fornybar ressurs (kun ca. 1 % av Norges landareal er egnet for dyrking), og må sikres som matproduserende areal. Jordvern, matsikkerhet/matberedskap og økt selvforsyningsgrad er en nasjonal interesse og et landbrukspolitisk hovedsatsingsområde.

Ved fradeling av areal i landbruksområder skal det vurderes om delingen legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket, eller om delingen kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området (både nåværende og fremtidig drift). Arealressursene (dvs. jordbruksareal, produktiv skog og bygninger som er nødvendige for gårdsdrift) skal holdes mest mulig samlet.

Det finnes ikke egne søknadsskjemaer. I de tilfellene hvor søknaden kun skal avgjøres etter jordloven, formuleres søknaden som brev eller epost til kommunen.

I de fleste tilfellene kreves det også søknad om delingstillatelse etter plan- og bygningsloven, og da skal skjemaene på vår hjemmeside benyttes.

For mer informasjon om hva søknad om omdisponering bør inneholde, samt vilkår for å godkjenning, se her Lenke til et annet nettsted..

For mer informasjon om hva søknad om deling bør inneholde, samt vilkår for godkjenning, se her Lenke til et annet nettsted..

Ta også gjerne kontakt med landbrukskontoret for veiledning før du sender inn søknad.

Hvor gjelder driveplikten?

Det er driveplikt på jordbruksareal med fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite. Har din eiendom slikt areal, er det driveplikt på den, uavhengig av størrelsen på arealet.

• Fulldyrka jord er jord som er dyrket til vanlig pløyedybde og som kan nyttes til åkervekster eller eng som kan fornyes ved pløying.
• Overflatedyrka jord er jord som for det meste er ryddet og jevnet i overflaten slik at maskinell høsting er mulig.
• Innmarksbeite er jordbruksareal som kan brukes til beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Minst 50 % av arealet skal være dekt av kulturgras eller beitetålende urter.

Du kan sjekke areal på din eiendom i NIBIO Gårdskart Lenke til et annet nettsted.. Se også artikkelen om Gårdskart lenger ned på denne siden.

Hvorfor er det driveplikt?

Driveplikten handler om å ta vare på matjorda som et viktig ledd i nasjonal matberedskap og selvforsyning, noe som det er økt fokus på de senere år.

I Norge er det 11 326 931 dekar jordbruksareal, noe som utgjør kun 3,5 prosent av landets areal.

Av dette er det bare 30 prosent som egner seg til å dyrke matkorn. Ingen EU-land har lavere andel.

Det tar århundrer å danne god matjord. Jordsmonnet er dermed i praksis en ikke-fornybar ressurs. Er den først nedbygd eller såpass forringet at den ikke lenger er egnet til dyrking, er arealet tapt for matproduksjon for alltid.

Derfor har det vært mye oppmerksomhet om betydningen av et sterkt jordvern siden begynnelsen av 1970-tallet.

Hva innebærer driveplikten?

For at driveplikten skal være oppfylt, må jords produksjonsegenskaper opprettholdes slik at arealet kan nyttes til vanlig jordbruksdrift med muglighet for normal avling. Dette innebærer at jorda i utgangspunktet må høstes og kultiveres årlig. Driveplikten kan f.eks. opprettholdes gjennom beite og slått, dyrking av potet/grønnsaker/blomster, hestehold osv. Bruk av beitepusser som eneste driftsform er i utgangspunktet ikke tilstrekkelig.

Hva betyr driveplikten for meg som grunneier?

Driveplikten er

• personlig
• gjelder for alle som eier eiendom med jordbruksareal som nevnt over (ved sameie har hver enkel eier driveplikt)
• gjelder i heie eiertiden

Driveplikten kan oppfylles på flere måter

• ved å drive jorda selv
• ved å leie bort jorda til andre som vil drive den
• ved en kombinasjon av egen drift på deler av arealet, og bortleie av resterende areal

Det er alltid grunneiers ansvar at driveplikten blir oppfylt.

Innen ett år etter å ha overtatt eiendommen, må ny eier bestemme seg hvordan driveplikten skal oppfylles og gi tilbakemelding til kommunen.

For mer informasjon om driveplikten, ta gjerne en titt på denne brosjyren om matjorda pdf, 4 MB. eller se hjemmesiden til Landbruksdirektoratet Lenke til et annet nettsted..

Bortleie av jord

Eier kan velge å oppfylle driveplikten ved å leie bort jorda.

Jorda må leies bort i minst 10 år om gangen.

Eier kan velge å drive deler av eiendommen selv. Eier kan også leige bort deler av arealet til én leietaker, og en annen del til en annn leietaker. Dette krever i så fall leiekontrakt med hver enkel leietaker.

Krav til leiekontrakt

Det finnes regler for hvordan jordleieavtaler skal være. Kommunen skal ha kopi av kontrakten for å se at den er i tråd med jordloven.

Leiekontrakten må:

• ha ei leietid på minst 10 år
• være skriftlig
• føre til en driftsmessig god løsning (f.eks. bør arealet leies ut til nærmeste bonde som ønsker å drive det eller til den som har størst behov for arealet; foretak med husdyr/produksjonsdyr vil alltid ha større behov for arealet enn rene grovfôrprodusenter, og landbruksforetak vil alltid ha større behov for arealet enn de som driver med f.eks. heste-/dyrehold som hobby)

Disse tre punktene er lovfestede krav. Hvis avtalen ikke er i tråd med disse kravene, kan den ikke gjøres gjeldende mellom partene, eller overfor myndighetene.

Utover disse tre punktene, er det avtalefrihet.

Når avtalen er inngått, skal eier sende kopi av avtalen til kommunen.

Du kan laste ned en standardmal for jordleieavtale her pdf, 199 kB..

Ved å bruke denne malen, kan du være trygg på at avtalen er i tråd med kravene i jordloven. Avtalen skal også sikre både deg som grunneier samt leietaker. Avtalen kan tinglyses, dette er frivillig.

Søke om fritak fra driveplikten

Eier kan søke kommunen om fritak fra driveplikten dersom eier ikke kan drive selv, og det kan dokumenteres at det ikke finnes interesserte leietakere.

Ved behandling av søknaden om fritak, legges det vekt på

• hvor viktig det er å holde jordbruksarealet i hevd
• størrelsen på arealet
• avkastingsevne
• om det er behov for jordbruksarealet som tilleggsjord
• livssituasjonen til eier

Du kan bruke dette søknadsskjemaet docx, 31 kB. for å søke om fritak fra driveplikten.

Når du skal overta en eiendom og skal få tinglyst eiendomsoverdragelsen hos Kartverket, må du på forhånd avklare konsesjonsforholdet med kommunen der eiendommen ligger.

Avhengig av hvilken type eiendom det er snakk om, må du enten:

• søke kommunen om konsesjon
• fylle ut en egenerklæring om konsesjonsfrihet og sende til kommunen
• få en bekreftelse fra kommunen at dette ikke er nødvendig

Dette må du sjekke med kommunen før skjøte eller hjemmelserklæring sendes til Kartverket, ellers returnerer Kartverket dokumentene til deg uten tinglysning.

For mer informasjon, se hjemmesidene til Kartverket Lenke til et annet nettsted. og Landbruksdirektoratet Lenke til et annet nettsted..

Hva menes med konsesjon og erverv?

Å få konsesjon betyr å få tillatelse fra kommunen til å overta en eiendom.

En erverver er en som overtar eiendommen som ny eier.

Et «erverv» er et fellesord for alle måter en kan overta en eiendom på: kjøp, arv, gave, skifte, osv. Måten eiendommen er ervervet på er uten betydning for konsesjonsplikten. En eiendom kan for eksempel være hus, gård, ubebygd tomt eller andre arealer.

Egenerklæring om konsesjonsfrihet

De fleste eiendomsoverdragelser er konsesjonsfrie, siden det er gjort mange unntak fra konsesjonsplikten i konsesjonsloven.

Ved konsesjonsfrie erverv skal ny eier i mange tilfeller sende en egenerklæring om konsesjonsfrihet til kommunen der eiendommen ligger. Skjemaet kan lastes ned her pdf, 227 kB..

Utfylt skjema kan scannes inn og sendes på epost til postmottak@ibestad.kommune.no eller sendes i posten til Ibestad kommune, Emma Olsens vei 1, 9450 Hamnvik.

Vi registrerer egenerklæringen i matrikkelen, normalt samme virkedag. Du får kvittering på epost eller i posten når dette er gjort. Tjenesten er gratis.

Ervervet kan være konsesjonsfritt på grunn av eiendommens karakter, f.eks.:

• bebygd eiendom som ikke er større enn 100 dekar, og som heller ikke har mer enn 35 dekar fulldyrket eller overflatedyrket jord
• ubebygde tomter til bolig- og fritidsformål el naust
• andre ubebygde arealer til annet enn landbruksformål

Ervervet kan også være konsesjonsfritt på grunn av odel eller nær slektskap dersom man skal overta fra:

• barn og svigerbarn
• barnebarn og svigerbarnebarn
• foreldre med ektefeller
• besteforeldre med ektefeller
• foreldres søsken med ektefeller
• ektefelle
• svigerforeldre
• ektefelles besteforeldre
• søsken
• søskens ektefelle

Samboere i ekteskapslignende forhold, og dennes nære familie er omfattet tilsvarende som for ektefeller.

Søknad om konsesjon

Dersom ervervet ikke er konsesjonsfritt, må ny eier søke kommunen om konsesjon.

Søknadsskjemaet finner du her pdf, 163 kB..

Utfylt skjema kan scannes inn og sendes på epost til postmottak@ibestad.kommune.no eller sendes i posten til Ibestad kommune, Emma Olsens vei 1, 9450 Hamnvik.

Saksbehandlingstid er opptil 3 uker. Du får vedtak på epost eller i posten. Saksbehandlingsgebyr er kr 5000.

Eksempler på konsesjonspliktige erverv:

• Bebygd eiendom over 100 dekar
• Bebygd eiendom med mer enn 35 dekar full- eller overflatedyrka jord
• Ubebygd eiendom som er større enn 2 dekar og ligger i LNF-område

I vurdering av søknaden, legges det særlig vekt på om:

• erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området
• ervervet innebærer en driftsmessig god løsning
• erververen anses skikket til å drive eiendommen
• ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet
• den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling

I tillegg gjøres det priskontroll på

• ubebygd eiendom som skal benyttes til landbruksformål, herunder rene skogeiendommer
• bebygd eiendom med mer enn 35 dekar fulldyrket jord og overflatedyrket jord, eller mer enn 500 dekar produktiv skog

Det gjøres ikke priskontroll på

• bebygd eiendom med et brukbart bolighus når kjøpesummen er under 3 500 000 kroner
• bebygd eiendom med innmarksbeite og uproduktive arealer og mindre enn 500 dekar produktiv skog
• ubebygd eiendom med uproduktive arealer

Kommunen kan i konsesjonssaken

• gi konsesjon
• gi konsesjon på vilkår
• avslå konsesjon

Dersom konsesjon ikke blir gitt, skal kommunen sette en frist for videresalg. Erververen må da selge eiendommen til noen som kan få konsesjon eller som kan erverve konsesjonsfritt.

Erverv som ikke krever egenerklæring eller søknad

Gjelder ervervet leiligheter og bebygd eiendom som ikke overstiger 2 dekar behøver ny eier som regel ikke å sende egenerklæring.

Det kan likevel være lurt å sjekke med kommunen og få en skriftlig bekreftelse på dette.

Boplikt

Boplikt betyr at noen må bo fast på landbrukseiendommen.

Det er et politisk mål at det skal være bosetting i hele landet, og at landbrukseiendom skal eies av folk som bor på gården. Boplikten er med på å sikre dette.

Boplikten kan være personlig, dvs. at den gjelder for grunneier, eller upersonlig, dvs. at andre enn grunneier kan oppfylle den.

Om det er boplikt på eiendommen blir bestemt av:

• konsesjonsloven direkte
• forskrift om nedsatt konsesjonsgrense (vi har ikke det i Ibestad kommune)
• vedtak om konsesjon

Boplikt som følger direkte av konsesjonsloven

Den oppstår ved erverv av eiendom på grunn av odelsrett eller slektskap dersom eiendommen har

• mer enn 35 dekar full- eller overflatedyrka jord
• mer enn 500 dekar produktiv skog

I tillegg må eiendommen ha et hus som er eller har vært i bruk som helårsbolig. Alternativt kan det være hus under oppføring på eiendommen.

Erverv på grunn av odel eller slektskap er i utgangspunktet konsesjonsfrie, men konsesjonsfriheten er betinget av at erververen bosetter seg på eiendommen innen 1 år etter overtakelse, og bor på eiendommen sammenhengende i minst 5 år. I slike tilfeller er altså boplikten personlig.

Dersom erverver ikke kan oppfylle boplikten, må det søkes om konsesjon.

Boplikt i vedtak om konsesjon

Ved behandling av søknad om konsesjon, kan kommunen sette boplikt som vilkår for innvilgelse av konsesjon.

Kommunen kan videre sette vilkår om hvorvidt boplikten skal være personlig for eier (eller om det er tilstrekkelig med upersonlig boplikt), og hvor lenge boplikten skal være.

Kommunens vurdering baserer seg på hensynet til bosetting i området, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap.

På denne måten kan kommunen motvirke at f.eks. landbrukseiendom selges til fritidsformål og at eiendommer med beboelig hus selges til andre formål enn fast bosetting.

For mer informasjon om boplikt, se hjemmesiden til Landbruksdirektoratet Lenke til et annet nettsted..

Tiltak som krever tillatelse

Du må søke kommuen om tillatelse til nydyrking dersom du skal

• dyrke opp udyrket areal til fulldyrket eller overflatedyrket jord
• dyrke opp innmarksbeite til fulldyrket eller overflatedyrket jord
• gjenoppdyrke jordbruksareal som har ligget brakk i over 30 år

Søknadsskjemaet sender du elektronisk i Altinn Lenke til et annet nettsted..

Du må legge ved

• Kart som viser det planlagte nydyrkingsarealet, atkomsten til arealet, eiendommen og tilgrensende området
• Plan for grøfting av nydyrkingsarealet
• Evt. konsekvensutredning (påkrevd ved nydyrking over 50 dekar)

Vær oppmerksom på følgende:

• Nydyrking skal skje på en måte som tar hensyn til natur- og kulturlandskap, herunder biologisk mangfold, kulturminner og landskapsbildet, samtidig som det skal legges vekt på å sikre driftsmessig gode løsninger.
• I søknaden må du ta med en vurdering om tiltakets virkning for landskapsbildet, naturmangfoldet og kulturminner.
• Du må også vurdere om tiltaket bør konsekvensutredes. Alle nydyrkingstiltak over 50 dekar skal konsekvensutredes. For mindre nydyrkingstiltak skal både søker og kommunen vurdere behovet.
• Nydyrking av myr er forbudt. I særskilte tilfeller kan det gis dispensasjon.
• Nydyrkingsarealet kan ikke ligge i kantsonen mot vassdrag. Da må det settes igjen en vegetasjonssone på minst seks meter mot vassdraget.

For mer informasjon, se hjemmesiden til Landbruksdirektoratet Lenke til et annet nettsted. og Rundskrivet om nyrkingsforskriften med kommentarer Lenke til et annet nettsted..

Tiltak som ikke krever tillatelse

Du trenger ikke å søke kommunen om tillatelse dersom du skal

• opparbeide overflatedyrka jord til fulldyrka jord
• omdisponere skogareal til innmarksbeite

Les mer om å rydde skog til beiter på hjemmesiden til NLR. Lenke til et annet nettsted.

Se også Landbruksdirektoratet sine retningslinjer pdf, 2 MB..

Om de ulike markslagene

Fulldyrka jord er jordbruksareal som er ryddet og dyrket til vanlig pløyedybde slik at arealet kan nyttes til åkervekster eller til eng og beite som kan fornyes ved pløying.

Overflatedyrka jord er ryddet og slettet på overflaten slik at maskinell høsting er mulig.

Innmarksbeite er jordbruksareal som kan nyttes til beite, men som ikke kan høstes maskinelt. Arealet må ha minst 50 % kulturgras og beitetålende urter. Arealet kan være tresatt så lenge kravet om minst 50 % kulturgras/urter er oppfylt.

Du kan sjekke markslagene på din eiendom i NIBIO Gårdskart Lenke til et annet nettsted..

En oversikt over jordbruksareal som kan være ute av drift finner du i NIBIO Kilden. Lenke til et annet nettsted.

En nærmere beskrivelse finner du i NIBIO sitt AR5 Klassifikasjonssystem pdf, 10 MB..

En enkel forklaring av innmarksbeite finner du her pdf, 678 kB..

En mer omfattende veileder for opparbeiding av innmarksbeite finner du her pdf, 7 MB..

Hvis du disponerer jordbruksareal med planteproduksjon og har rett på produksjonstilskudd, må du lage en gjødslingsplan. Dette gjelder også for Debio-godkjente gårder. Det samme gjelder dersom du skal søke om regionalt miljøtilskudd.

Gjødslingsplanen skal lages for ett år av gangen og oppdateres før hver vekstsesong. Når du er nyoppstartet, må du ha gjødslingsplanen klar før første vekstsesong. Planen skal være basert på jordprøver. Disse kan ikke være eldre enn maks. 8 år.

I enkelte tilfeller er det mulig å søke kommunen om godkjenning av 5-årig gjødslingsplan.Tidligere var kravene for å kunne søke at foretaket driver med en enkel driftsform (f.eks. ensidig grasdyrking) eller ekstensiv driftsform, med liten variasjon i areal- og gjødselbruk, og at foretaket disponerte mindre enn 5 GDE (f.eks. mindre enn 35 vinterfôra sau). Kravet om mindre enn 5 GDE er nå fjernet. Men gjødslinga bør ikke overstige 75 % av gjødslingsnormene fra NIBIO. Kravet om regelmessige jordprøver gjelder også for flerårige planer.

Gjødslingsplanlegging skal gi grunnlag for å produsere avling av god kvalitet, hindre tap av næringsstoffer til vann og til luft samt bidra til god utnyttelse av næringsstoff i jord og gjødsel.

Krav til gjødslingsplan er frem til 31.12.2025 regulert i forskrift om gjødslingsplanlegging Lenke til et annet nettsted..

Fra 1.1.2026 er det kravene til gjødslingsplan i § 26 i forskrift om lagring og bruk av gjødsel mv. (gjødselbrukforskriften) Lenke til et annet nettsted. som gjelder. Kravene blir i hovedsak like som før, men det er enkelte endringer som er viktig å få med seg. Det blir også innført krav om gjødseljournal. Les mer i Landbrukdirektoratets veiledning til gjødselbrukforskriften Lenke til et annet nettsted..

Gårdskart viser arealressurser og arealtall for landbrukseiendommen det er søkt på.

Gårdskart henter informasjon fra flere kilder:

• Landbruksregister (her henter den informasjon om alle grunneiendommer som tilhører landbrukseiendommen)
• Matrikkelen (her hentes eiendomsgrenser)
• AR5/NIBIO (her hentes markslag)

I tillegg til automatisk arealberegning for landbrukseiendommen, finnes det bl.a. følgende funksjoner:

• lagre kart til PDF og utskrift
• tegne og måle i kartet
• laste inn fil og vise i kartet
• legge til flere eiendommer og vise dem samtidig

Trykk her for å gå til Gårdskart. Lenke til et annet nettsted.

Brukerveiledningen finner du her. Lenke til et annet nettsted.