Tilskuddsordninger

Produksjons- og avløsertilskudd (PT) er en fellesbetegnelse for flere tilskuddsordninger som foretak med husdyr- og/eller planteproduksjon kan søke om, og utgjør en viktig inntektskilde for mange foretak.

Hvem kan søke?

Jordbruksforetak som driver med husdyr- og/eller planteproduksjon, kan søke produksjons- og avløsertilskudd.

Hva kan du søke tilskudd for?

Husdyrprodusenter kan bl.a. søke tilskudd til husdyr, dyr på beite, dyr på utmarksbeite og avløsning ved ferie og fritid hvor utmåling beregnes på grunnlag av antall dyr. Det gis tillegg melkeproduksjon, storfekjøttproduksjon, små og mellomstore melkebruk, økologisk drift og bevaringsverdige raser.

Innen planteproduksjon, som omfatter bl.a. grovfôr, potet og grønnsaker, kan du få areal- og kulturlandskapstilskudd (utmåling per dekar jordbruksareal), samt egne tillegg for økologisk drift og distriktstilskudd for frukt, bær, potet og grønnsaker dyrket i Nord-Norge (utmåling per kg).

Vilkår

Foretaker må oppfylle følgende grunnvilkår:

• foretaket må være registrert i Enhetsregisteret innen den aktuelle søknadsfristen og ved utbetaling
• foretaket må drive vanlig jordbruksproduksjon
• foretakets produksjon må foregå på en eller flere landbrukseiendommer (med unntak for foretak som kun søker produksjonstilskudd for bifolk)

I tillegg er det satt egne vilkår for de enkelte tilskuddene i §§ 3 – 6 i forskriften Lenke til et annet nettsted..

Tilskuddssatser

Se veileder for beregning av produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Lenke til et annet nettsted..

Slik søker du

Søknadsprosessen er to-delt, og det finnes to frister:

Husdyrprodusenter skal levere søknad både innen 15. mars (del 1 av søknaden) og innen 15. oktober (del 2 av søknaden). Planteprodusenter skal bare levere søknad innen 15. oktober (del 2 av søknaden).

Du må levere søknaden før midnatt på datoen for søknadsfristen, for at den skal regnes som levert.

Søknaden kan leveres fra og med telledato 1. mars (del 1) og 1. oktober (del 2).

I tillegg kan enkelte opplysninger etterregistreres innen 10. januar året etter søknadsåret.

Søknad sendes elektronisk i Altinn Lenke til et annet nettsted.. Det er kommunen som behandler søknaden.

Tilskuddet utbetales av Landbruksdirektoratet i februar påfølgende år.

Mer informasjon

På hjemmesiden til Landbruksdirektoratet Lenke til et annet nettsted. finner du all nødvendig informasjon, slik som

• Søkeveiledning
• Vilkår for ordningen
• Veileder for beregning av tilskuddet

Regionale miljøtilskudd (RMP) er en samlebetegnelse for en rekke tilskuddsordninger som foretak med husdyr- og/eller planteproduksjon kan søke om.

De skal bidra til å ivareta kulturlandskap, biologisk mangfold, kulturmiljøer og kulturminner i jordbrukslandskapet i jordbruket. Tilskuddene skal også bidra til å redusere utslipp til luft og avrenning til vann fra jordbruket.

I tillegg kan beitelag søke om driftstilskudd.

Hvem kan søke?

Både jordbruksforetak og beitelag kan søke.

Hva kan du søke tilskudd for?

Blant de mest relevante ordningene i Ibestad kommune er:

• Drift av bratt areal
• Beiting av lokalt verdifulle jordbrukslandskap i utmark
• Drift av beitelag
• Samtlige tiltak under miljøtema "Utslipp til luft"
• Skjøtsel av biologisk verdifulle arealer
• Skjøtsel av automatisk freda kulturminner

For fullstendig oversikt og vilkår for den enkelte ordningen, se hjemmesiden til Statsforvalteren i Troms og Finnmark Lenke til et annet nettsted..

Vilkår

Vilkår for den enkelte ordningen finner du på hjemmesiden til Statsforvalteren i Troms og Finnmark Lenke til et annet nettsted..

Tilskuddssatser

Satsene fastsettes av Statsforvalteren i Troms og Finnmark.

Når søknadsomgangen starter, legges det ut oversikt over foreløpige satser Lenke til et annet nettsted. i søknadsåret.

Endelige satser for søknadsomgangen låses i månedsskiftet januar/februar påfølgende år.

Slik søker du

Fra 15. september kan du levere din søknad om regionale miljøtilskudd eller beitelagets søknad om tilskudd til drift av beitelag.

Søknadsfristene er:

• Regionale miljøtilskudd: 15. oktober (gårdbrukere)
• Tilskudd til drift av beitelag: 15. november (kun beitelag)

Søknad sendes elektronisk i Altinn:

Søknadsskjema for regionale miljøtilskudd (gårdbrukere) Lenke til et annet nettsted.

Søknadsskjema for tilskudd til drift av beitelag (kun beitelag) Lenke til et annet nettsted.

Det er kommunen som behandler søknaden.

Tilskuddet utbetales av Landbruksdirektoratet i mars påfølgende år.

Mer informasjon

På hjemmesiden til Statsforvalteren i Troms og Finnmark Lenke til et annet nettsted. finner du all nødvendig informasjon, slik som:

• Søkeveiledning
• Vilkår for den enkelte ordningen
• Tilskuddssatser

Formålet med SMIL-tilskudd er å fremme natur- og kulturverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensingen fra jordbruket.

Tilskudd gis til tiltak som går utover det som kan forventes som en del av den vanlige jordbruksdriften.

Hvem kan søke?

Den som eier eller leier en landbrukseiendom der det foregår tilskuddsberettiget jordbruksproduksjon, kan søke tilskudd. Den som leier må ha godkjenning fra eier. Både privatpersoner og foretak kan søke om tilskudd.

Et eksempel kan være at eier leier vekk jordbruksarealene, men ønsker å gjennomføre tiltak for å fremme biologisk mangfold på eiendommen. Da kan eier søke som privatperson.

Dersom tiltaket gjelder offentlig eiendom, eller del av en offentlig eiendom som blir leid eller forpaktet bort, kan leier eller forpakter motta tilskudd etter denne forskriften.

Lag og foreninger kan i utgangspunktet ikke søke om tilskudd, men kan leies inn av søker til å utføre jobben.

Hva kan du søke tilskudd for?

Du kan søke om kulturlandskapstiltak, for eksempel:

• Tiltak som ivaretar biologisk mangfold og gammel kulturmark
• Tiltak som tilrettelegger for større tilgjengelighet og opplevelser i landskapet, og som holder verdifulle områder åpne.
  
• Tiltak som ivaretar kulturminner og kulturmiljøer, inkludert verneverdige bygninger gjennom skjøtsel, vedlikehold og istandsetting.

I tillegg kan du søke om forurensingstiltak, slik som:

• Utbedring og supplering av hydrotekniske anlegg, herunder graving av åpen kanal til erstatning for eksisterende lukka bekk eller avløp (gjenåpning av bekkelukkinger)
• Fangdammer, andre økologiske rensetiltak og miljøplantinger
  
• Særskilte bygningsmessige miljøtiltak i eller i tilknytning til eksisterende driftsbygning eller driftsopplegg
  
• Tiltak som reduserer forurensing med landbruksplast

Du kan også søke om tilskudd til planleggings- og tilretteleggingsprosjekter. Dette er gjerne større fellesprosjekter som omfatter flere eiendommer, og hvor det ofte må gjøres en del planleggings- og administrativt arbeid.

For nærmere beskrivelse av de ulike tiltakene, se rundskrivet til SMIL-forskriften Lenke til et annet nettsted..

Lokale retningslinjer

Et formål med SMIL-ordningen er å få en best mulig målretting av innsatsen og tiltakene på bakgrunn av lokale miljømessige behov og utfordringer.

Kommunen skal fastsette retningslinjer/tiltaksstrategier for prioritering av søknader.

Tiltaksstrategien for SMIL-midler i Ibestad kommune 2025 - 2028 kan du lese her pdf, 2 MB..

Den gir deg både nyttig informasjon om SMIL-ordningen generelt og hvordan du søker, hvilke tiltak som prioriteres i Ibestad kommune samt litt inspirasjon til mulige prosjekter i vår kommune.

Blant prioriterte tiltak i Ibestad kommune er:

• Prosjekter eller tiltak for rundballeplast – felles rundballepresse og felleslager for rundballeplast
• Felles lager for rundballer der det er spesielle problemer med hare, fugler og elg
• Prosjekter som bidrar til å ta i bruk gammel kulturmark
• Rydde og fjerne gamle gjerder, piggtråd, skrot og søppelfyllinger i landbrukets kulturlandskap
• Tilrettelegging for allmennheten
• Tiltak og prosjekter som sikrer/øker biologisk mangfold
• Tiltak og prosjekter som ivaretar kulturminner og kulturmiljøer inkludert restaurering av freda- og verneverdige bygninger

Vilkår

Det kan settes vilkår for innvilgning av tilskudd til det enkelte prosjekter og tiltak. Kommunen kan sette vilkår som er nødvendige for gjennomføring av det enkelte tiltaket.

Tilskuddssatser

Tilskudd til planleggings- og tilretteleggingstiltak: inntil 100% av godkjent kostnadsoverslag.

For andre prosjekter og tiltak kan det gis engangstilskudd med inntil 70% av godkjent kostnadsoverslag.

For særskilte tiltak for å ivareta biologisk mangfold, kan det gis tilskudd med inntil 100% av godkjent kostnadsoverslag.

Kommunen kan sette lavere tilskuddsprosent for de ulike tiltakene. Grunnlaget for tilskudd er kostnadsoverslaget og finansieringsplanen for det planlagte tiltaket. Alle kostnader med gjennomføring av tiltaket (materialer, arbeid inklusiv utarbeiding av nødvendige planer) kan inngå i tilskuddsgrunnlaget.

Slik søker du

Kommunen får en årlig bevilgning fra staten. Den kommer som regel i løpet av februar/mars.

Da fastsetter kommunen søknadsfrist og lyser ut midlene på kommunens hjemme- og facebookside. Utlysningen sendes også på epost til alle gårdbrukere i kommunen.

Søknaden sendes elektronisk i Altinn Lenke til et annet nettsted..

Når prosjektet er ferdig, logger du inn på samme skjema i Altinn og fyller ut en utbetalingsanmodning. Når denne er behandlet av kommunen, utbetales midlene fra Landbruksdirektoratet normalt innen ei uke.

For flerårige og større prosjekter kan det være aktuelt å be om utbetaling underveis i prosjektperioden.

Minst 25 prosent av tilskuddet blir holdt tilbake til tiltaket er gjennomført og en sluttrapport og sluttregnskap er godkjent.

Mer informasjon

På hjemmesiden til Landbruksdirektoratet Lenke til et annet nettsted. finner du generell informasjon om ordningen , søkeveiledning og lenke til søknadsskjema i Altinn.

Formålet med ordningen er å øke kvaliteten på tidligere grøftet jordbruksjord ved å gi tilskudd til drenering av dårlig drenert jord med potensial for økt matproduksjon, samt å redusere faren for erosjon og overflateavrenning av næringsstoffer til vassdrag.

Hvem kan søke?

Den som eier eller leier en landbrukseiendom der det foregår tilskuddsberettiget jordbruksproduksjon, kan søke tilskudd. Den som leier må ha godkjenning fra eier. Både privatpersoner og foretak kan søke om tilskudd.

Et eksempel kan være at eier leier vekk jordbruksarealene, men ønsker å gjennomføre tiltak for å bedre drenering på eiendommen. Da kan eier søke som privatperson.

Hva kan du søke tilskudd for?

Du kan søke om tilskudd for følgende tiltak (disse kan kombineres ut fra hva som blir mest hensiktsmessig):

Systematisk grøfting

Drenering med enn bestemt intensitet (avstand mellom grøftene) som dekker et gitt areal, tilstrekkelig til å sikre en tilfredsstillende dreneringstilstand på arealet.

Profilering

Overflateforming der et system av åpne grøfter med møneformete teiger mellom grøftene sikrer overflateavrenning av arealet.

Omgraving

Omsnuing av jordprofilet på myrarealer, slik at torvjord legges under og et lag av undergrunnsjord legges på toppen. Omgraving skal drenere arealet og bedre bæreevne.

Annen grøfting (usystematisk)

Usystematisk og tilfeldig grøfting /drenering for å tørrlegge mindre partier på jordet.

Avskjæringsgrøfting

Grøftingen skal bidra til å hindre vannsig fra overforliggende arealer inn på jordbruksarealet.

Vilkår

Det kan gis tilskudd til drenering av tidligere grøftet jordbruksareal. Planerte arealer er unntatt fra vilkåret om at arealet tidligere skal være grøftet.

Ved nydyrking med planering kan det ikke gis tilskudd til drenering, da dreneringen er en del av nydyrkingsarbeidet.

Det gis ikke tilskudd der tiltaket medfører vesentlig skade for annen eiendom og naturmangold, vesentlig fare for flom og vannforurensning eller fare for skade på automatisk fredede kulturminner.

Det gis ikke tilskudd der tiltaket er påbegynt før tilskudd er innvilget.

Tiltaket må gjennomføres innen tre år fra søknaden ble innvilget.

Tilskuddssatser

Tilskudd til drenering av jordbruksjord, avgrenset til systematisk grøfting, profilering og omgraving utgjør 4 000 kroner per dekar. Ved annen grøfting kan det gis 61 kroner per løpemeter grøft begrenset oppad til 4 000 kroner per dekar.

Slik søker du

Kommunen får en årlig bevilgning fra staten. Den kommer som regel i løpet av februar/mars.

Da fastsetter kommunen søknadsfrist og lyser ut midlene på kommunens hjemme- og facebookside. Utlysningen sendes også på epost til alle gårdbrukere i kommunen.

Søknad sendes elektronisk i Altinn Lenke til et annet nettsted.. Du må laste opp kart med grøfteskisse.

Når prosjektet er ferdig, logger du inn på samme skjema i Altinn og fyller ut en utbetalingsanmodning. Når denne er behandlet av kommunen, utbetales midlene fra Landbruksdirektoratet normalt innen ei uke.

For større prosjekter kan det være aktuelt å be om utbetaling underveis i prosjektperioden.

Minst 25 prosent av tilskuddet blir holdt tilbake til tiltaket er gjennomført og en sluttrapport og sluttregnskap er godkjent.

Mer informasjon

På hjemmesiden til Landbruksdirektoratet Lenke til et annet nettsted. finner du generell informasjon om ordningen , søkeveiledning og lenke til søknadsskjema i Altinn.

Ordningen skal bidrar til å legge til rette for best mulig utnyttelse av beite i utmark, redusere tap av dyr på utmarksbeite og fremme fellestiltak i beiteområdene.

Hvem kan søke?

Tilskudd kan gis til lag eller foreninger, herunder beitelag, som er registrert i Enhetsregisteret, og som driver med næringsmessig beitedrift.

Enkeltforetak som er berettiget produksjonstilskudd, kan søke der det grunnet naturgitte eller driftsmessige fohold ikke ligger til rette for samarbeid.

Dette er i hovedsak en ordning rettet mot beitelag, og søknader fra beitelag prioriteres! Er ditt foretak medlem i et beitelag, skal beitelaget søke om tilskudd!

Lag og foreninger som ikke driver med næringsmessig beitedrift, f.eks. grunneierlag, utmarkslag osv., kan i utgangspunktet ikke søke om tilskudd, men kan leies inn av søker eller beitelaget til å utføre jobben, f.eks. med oppsett/vedlikehold av sperregjerder, ferister osv.

Hva kan du søke tilskudd for?

Det kan søkes om tilskudd til planleggings- og tilretteleggingstiltak som retter seg mot organisering og tilrettelegging av utmarksbeitene for god og effektiv beitebruk.

F.eks.

• planlegging og prosjektering av faste installasjoner
• ny organisering av beitelag og utmarksbeiteområder
• prosjektrettet arbeid for stimulering til økt beitebruk og rasjonell utnyttelse av beitene
• tidsbegrenset utprøving av nytt utstyr som kan bidra til effektiv og god beitebruk
• utarbeidelse av planer (beitebruksplan, tiltaksplan, beredskapsplan mv.) for utmarksbeite
• vegetasjonskartlegging

Videre kan det søkes om tilskudd til investeringer knyttet til utmarksbeitene. Det kan være investeringer i faste installasjoner og annet utstyr knyttet til beitebruk som fremmer beitebruken i et område.

F.eks.

• sperregjerder som hindre beitedyr i å komme ut av beiteområdet (sperregjerder kan også tjene til å avgrense beiteområdet mot vei, jernbane, tettbebyggelse og sammenhengende jordbruksområder)
• ferister, godkjent fabrikat eller bygd etter standardtegninger
• bruer dimensjonert for føring av beitedyr
• gjeterhytter på inntil 20 m2, med kvadratmeterpris som tilsvarer gjennomsnittlig kostnad for hytter av enkel standard i det aktuelle området
• sanke- og skilleanlegg
• anlegg, rydding og utbedring av drifteveier
• saltsteinsautomater
• transportprammer
• elektronisk overvåkingsutstyr (radiobjeller, lammenoder, merkesavlesere, findmysheep mv.)
• virtuelle gjerder (Nofence/Monil)

Lokale retningslinjer

For å få en best mulig målretting av innsatsen og tiltakene på bakgrunn av lokale behov og utfordringer, skal kommunen fastsette retningslinjer/tiltaksstrategier for prioritering av søknader.

Prioriteringsplanen for tilskudd i beiteområder i Ibestad kommune kan du lese her pdf, 700 kB..

Overordnende mål for ordningen i Ibestad kommune er:

• Bruken av midlene skal bidra til å stimulere til økt utmarksbeiting
• Bidra til mindre tap av dyr, og bedre overvåking av dyrene på utmarksbeite
• Prosjekter med fellestiltak skal prioriteres foran enkelttiltak

Søknader/prosjekter blir prioritert i denne rekkefølgen:

1. Sperregjerde: tilskudd inntil 50% av kostnadsoverslaget uten mva
2. Virtuelt gjerde (Nofence/Monil): tilskudd inntil 70% av kostnadsoverslaget uten mva
3. Radiobjeller: tilskudd inntil 70% av kostnadsoverslaget uten mva
4. Sanke/skilleanlegg: tilskudd inntil 50% av kostnadsoverslaget uten mva

Vilkår

Det kan ikke gis tilskudd til investeringstiltak og/eller planleggings- og tilretteleggingsprosjekter i beiteområder som er leid på en periode mindre enn 10 år.

Tilskudd kan avslås dersom arbeidet med investeringstiltaket er påbegynt før søknaden er behandlet.

Det kan ikke gis nytt tilskudd til samme type investeringstiltak før etter 20 år for hytter og 15 år for faste installasjoner. Dette gjelder ikke for tilskudd til elektronisk overvåkingsutstyr.

Tilskuddssatser

Det kan gis tilskudd med inntil 50 % av godkjent kostnadsoverslag ved investeringstiltak.

Ved innkjøp av elektronisk overvåkingsutstyr kan det gis tilskudd med inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag. Dette gjelder for inntil 50 % av dyretallet i beitelaget/besetningen.

For planleggings- og tilretteleggingsprosjekter kan det gis tilskudd med inntil 70 % av godkjent kostnadsoverslag.

Slik søker du

Kommunen får en årlig bevilgning fra staten. Den kommer som regel i løpet av februar/mars.

Da fastsetter kommunen søknadsfrist og lyser ut midlene på kommunens hjemme- og facebookside. Utlysningen sendes også på epost til beitelag og gårdbrukere i kommunen.

Søknad sendes elektronisk i Altinn Lenke til et annet nettsted..

Når prosjektet er ferdig, logger du inn på samme skjema i Altinn og fyller ut en utbetalingsanmodning. Når denne er behandlet av kommunen, utbetales midlene fra Landbruksdirektoratet normalt innen ei uke.

For større prosjekter kan det være aktuelt å be om utbetaling underveis i prosjektperioden.

Minst 25 prosent av tilskuddet blir holdt tilbake til tiltaket er gjennomført og en sluttrapport og sluttregnskap er godkjent.

Mer informasjon

På hjemmesiden til Landbruksdirektoratet Lenke til et annet nettsted. finner du generell informasjon om ordningen , søkeveiledning og lenke til søknadsskjema i Altinn.

Tilskudd gis ved vesentlig svikt i planteproduksjon på grunn av klimatiske forhold.

Hvem kan søke?

Jordbruksforetak kan søke om tilskudd.

Hva kan du søke tilskudd for?

Du kan søke tilskudd for

• produksjonssvikt bær
• produksjonssvikt frukt
• produksjonssvikt grønnsaker
• produksjonssvikt korn og annet frø til modning
• produksjonssvikt poteter
• produksjonssvikt grovfôr i foretak med husdyr
• produksjonssvikt grovfôr salgsproduksjon

Det gis ikke tilskudd for

• produksjonssvikt som er forårsaket av sykdommer, skadedyr og ugras, selv om forekomsten kan knyttes til klimatiske forhold
• produksjonssvikt som skyldes en driftsform som ikke er faglig forsvarlig
• produksjonssvikt som skyldes forhold som kan kontrolleres ved aktiv bruk av forebyggende tiltak
• indirekte klimatisk skade, f.eks. dårlig pollinering som gir lave avlinger eller sterk vind som gir mye nedfallsfrukt (jordskred ansees i utgangspunktet ikke som direkte klimatisk skade)

Vilkår

• Skaden må være klimabetinget, f.eks. tørke, isbrann osv.
• Avlingen i skadeåret må være mindre enn 70 prosent av gjennomsnittsavlingen for vekstgruppen for å utløse grunnlaget for tilskudd. Det vil si at det er en egen risiko på 30 prosent.
• Produksjonssvikten må ha en klimatisk årsak det ikke er mulig å sikre seg mot.
• Tilskudd forutsetter at det er godt dokumentert at det er en klimatisk skade som er årsak til produksjonssvikten.
• Tilskudd forutsetter at foretaket har drevet på en faglig forsvarlig måte og gjort det som en normalt kan regne med for å forebygge tap. Dette inkluderer, men er ikke begrenset til, at art og sort skal være tilpasset normale klimatiske forhold, at arealet skal være godt drenert og at avlingen må bli høstet.

Slik søker du

Prosessen er to-delt. I tillegg er det svært viktig å ha god dokumentasjon hele veien!

1. Meldeplikt

Dersom du opplever produksjonssvikt og vurderer å søke om tilskudd senere, må du fylle ut «Melding om skade Lenke til et annet nettsted.» i Altinn. Det er forutsetning for å kunne søke om tilskudd senere.

Meldingen skal gis så snart skaden har oppstått eller vil kunne oppstå.

Skaden oppstår ofte tidlig i vekstsesongen (isbrann, kalde temperaturer, for mye/lite nedbør sli kat veksten ikke kommer ordentlig i gang).

Er du i tvil om du kommer til å søke senere => send inn melding!

Formålet med meldeplikten er at kommunen skal ha mulighet til å kontrollere arealet på et tidspunkt der klimaskaden kan påvises.

Dette er faktisk gunstig for deg som søker, da kommunens uttalelse vil kunne støtte din søknad!

2. Søknad

Søknadsfristen er 31. oktober det året avlingssvikten oppsto.

Søknad sendes elektronisk i Altinn Lenke til et annet nettsted..

!! Dokumentasjon !!

Det er svært viktig at du har dokumentasjon på at produksjonssvikten er klimabetinget, både ved melding om skade og senere i søknaden:

• Ta bilder både tidlig og underveis i vekstsesongen!
• Ta utskrift av værdata fra yr historikk Lenke til et annet nettsted. eller seklima.no Lenke til et annet nettsted.
• Du skal også notere antall beite- og fôrdager i den aktuelle vekstsesongen. Bruk hjelpeskjema docx, 20 kB.. Det er svært viktig at du holder oversikt over grovfôr høstet i skadeåret som du har fôret med.
• Noter mengden overlagret fôr fra tidligere år + innkjøpt grovfôr. Ved opptelling av fôrlager med kommunen skal dette trekkes ifra årets avling.
• Evt. dokumentasjon på rundballenes/fôrets vekt + fôranalyser. OBS! gjelder kun dersom du ønsker at saksbehandler skal avvike fra følgende standardnormer ved beregning av tilskudd:
  • Høy: 1,6 kg/FEm
  • Grassurfôr i rundballer: 4,7 kg/FEm
  • Grassurfôr i silo og andre gorvfôrvekster: 5,2 kg/FEm
  • Høyensilage: 2 kg/FEm

All dokumentasjon kan lastes opp under "Dokumenter" både i melding om skade og i søknaden.

PS: Det er ikke ønskelig med bilder av rundballer, dette tar unødvendig plass i systemet.

Saksgang

Som hovedregel skal kommunen foreta stedlig kontroll av samtlige innkomne meldinger (bl.a. for å kontrollere arealet på et tidspunkt klimaskaden kan påvises), og av alle innkomne søknader.

Ved innkomne søknader skal kommunen telle opp grovfôrlager sammen med søker.

Etterpå skriver kommunen en uttalelse på saken.

Vedtak fattes av Statsforvalteren i Troms og Finnmark.

Mer informasjon

Se hjemmesiden til Landbruksdirektoratet Lenke til et annet nettsted. med generell info om ordningen, søkeveiledning og lenke til skjemaer.

Gjelder tilskudd til dekning av kostnadene til avløsning ved egen eller barns sykdom, svangerskap, fødsel, adopsjon eller omsorgsovertakelse, og ved dødsfall.

Hvem kan søke?

Jordbruksforetak registrert i Enhetsregisteret som driver vanlig jordbruksproduksjon, kan søke om tilskudd til avløsning ved bondens sykdom eller svangerskap, når bonden har sykt barn, og i forbindelse med fødsel, adopsjon eller omsorgsovertakelse. I disse tilfellene søkes det på jordbruksforetakets organisasjonsnummer.

Hvis bonden dør, kan etterlatt ektefelle, samboer, forelder eller barn søke om tilskudd til avløsning for inntil 8 uker etter dødsfallet. Her oppgir søkeren eget fødselsnummer.

Hva kan du søke tilskudd til?

• avløsning i forbindelse med bondens sykdom eller skade
• avløsning i forbindelse med svangerskap, fødsel, adopsjon og omsorgsovertaking av barn
• avløsning i forbindelse med barns sykdom eller skade
• avløsning i forbindelse med bondens dødsfall

Foretak som driver husdyrproduksjon eller helårs produksjon i veksthus kan få tilskudd til avløsning gjennom hele kalenderåret.

Foretak som driver plante- eller honningproduksjon kan få tilskudd til avløsning innenfor onnetida. Onnetida er som hovedregel fra 15. april til 1. oktober.

Generelle vilkår

• Foretaket må være registrert i foretaksregisteret og drive vanlig jordbruksproduksjon.
• Personen som har blitt avløst må ha hatt næringsinntekt fra jordbruk, gartneri mv. fra foretaket de to siste inntektsårene vedkommende hadde fått skatteoppgjør for per 1. januar i det året avløsningen finner sted.
• For innehavere av ENK stilles det ikke krav til størrelsen på næringsinntekten. Avdøde jordbrukere, deltakere i DA eller ANS, samt ektefeller til innehavere av ENK må ha hatt minimum ½ G i gjennomsnittlig næringsinntekt per år.
• For innehavere av nyetablerte foretak, som per 1. januar ennå ikke hadde fått skatteoppgjør for de to første årene etter oppstart, kreves i stedet at jordbruks- eller gartneridriften i foretaket er egnet til å gi positiv næringsinntekt over tid.
• Foretakets produksjon har betydning for hvor mye det kan gis i tilskudd.
• Det kan bare gis tilskudd for dokumenterte utgifter til avløsning utført i søknadsperioden.
• Det skal gjøres fradrag for den avløste personens inntekter.
• Det gis som hovedregel bare tilskudd til avløsning av en person i samme periode.
• Det kan bare gis tilskudd til ett foretak for en og samme person i samme periode.

Tilskuddssatser

Maksimalt tilskudd per dag er 2 700 kroner for avløsning utført i 2026 og 2 600 kroner for avløsning utført i 2025. For avløsning ved svangerskap og fødsel i 2026 er maksimalt tilskudd 3 050 kroner. Men ikke alle har rett på så mye, fordi arbeidsinntekt og sykepenger blir trukket fra dagsatsen. I tillegg har sykemeldingsgraden og utgifter til avløser betydning.

Du kan finne ut hvor mye foretaket sannsynligvis vil kunne få i tilskudd ved å fylle ut det elektroniske søknadsskjemaet - uten at du trenger å sende inn søknaden. Tilskuddsbeløpet blir automatisk beregnet på grunnlag av opplysningene du legger inn i skjemaet. Hvis opplysningene er uriktige eller ufullstendige, kan beregningen bli feil.

Søknadsfrist

Senest ett år etter siste dag i den perioden du søker tilskudd for.

Søknad sendes elektronisk i Altinn Lenke til et annet nettsted..

Følgende dokumentasjon legges ved:

• sykemelding
• erklæring fra lege/behandlingssted
• kopi av vedtak om stønad fra NAV: svangerskapspenger, foreldrepenger, engangsstønad ved fødsel
• fødselsattest eller bekreftelse på adopsjon/omsorgsovertakelse
• dokumentasjon for utgiftene til avløsningen som også viser hvilke tjenester som er utført, når og av hvem

Mer informasjon

På hjemmesiden til Landbruksdirektoratet Lenke til et annet nettsted. finner du all nødvendig informasjon, slik som

• Søkeveiledning
• Lenke til søknadsskjema i Altinn
• Krav til dokumentasjon og vedlegg
• Vilkår for ordningen