Det er viktig å påpeke at en årsrapport først og fremst er et historisk dokument, og må oppfattes som en sammenfatning av kommunens utvikling i 2014. Samtidig kan det være nyttig å dvele ved viktige utviklingstrekk i vårt lokalsamfunn. Er det mulig å spore, at man - gjennom de beslutninger som er gjort - har ført kommunen og samfunnet videre i en riktig retning? Har kommunestyret greid å bidra til en modernisering av samfunn og organisasjon?
Jeg vil minne om at kommunen fortsatt ikke har balanse mellom inntekter og utgifter selv om regnskapet viste et lite regnskapsmessig overskudd i 2014. Overskuddet kom som følge av ekstraordinære forhold, jfr. årsberetningas pkt. 2.1. Utfordringen blir å oppnå balanse mellom inntekter og utgifter uten å redusere kommunens tjenestetilbud vesentlig.
Selv om regnskapet viste et lite overskudd, sier regnskapsresultatet kun noe om budsjettet er holdt eller ikke. Det sier ikke noe om de tjenester som er levert. Derfor er det de siste årene gradvis utviklet et målstyringssystem med resultatmål som er mål som gjentas hvert år og som konkret kan måles. Så er det tiltaksmål som er mål som vil variere fra år til år da de fleste av disse er konkrete tiltak som når de er oppnådd utgår og kan erstattes av nye tiltak. For at leserne lettere skal kunne se om målene er nådd eller ikke er det satt på fargekoder der grønt viser at et mål er nådd, gul er delvis nådd og rødt er et mål som ikke er nådd. Det kan være vanskelig å fargekode enkelte mål der administrasjonen har gjort det vi kan, men måloppnåelse avhenger av andre, eks. politiske beslutninger.